Nyttårsforsett.

Jeg har ikke fullført videregående, jeg har ett år med allmenn påbyggning til studiekompetanse igjen før jeg kan komme meg videre. Jeg startet det året for et par år siden, men som sagt klarte jeg ikke å fullføre.

Jeg føler meg klar til å fullføre nå, jeg vil rett og slett komme meg videre i livet. Til neste år fyller jeg 25 år. Det året man fyller 25 går man under voksenretten, noe som betye at jeg kan få fullført videregående gratis på voksenopplæring.

Det er èn voksenopplæring her i Oslo som tilbyr påbyggning, så sjansen for å komme inn er sikkert ikke stor, men jeg vil prøve. Jeg kommer ingen steder om jeg ikke prøver. Neste steg på agendaen blir derfor og få tak i kompetanse bevis fra barne- og ungdomsskolen. Jeg har allerede snakket med den videregående skolen jeg gikk på, de skal sende meg virnemålet mitt i posten. Såvidt jeg vet kan man gjøre det samme med tidligere utdanning også. Jeg krysset fingrene. 👌

Kylie Jenners rullestol shoot.

La meg forklare hvorfor denne photoshooten med Kylie Jenner er problematisk.

1. Dette gir et bilde av at rullestol kun er kult når en funksjonsfrisk person poserer i den. Kylie Jenner er ikke funksjonshemmet på noen måte.

2. De overser alle rullestollbrukere som faktisk også er modeller.

3. For rullestolbrukere kan rullestolen bli en befrielse, som i lettere å komme seg frem og å rett og slett kunne leve. Kylie Jenner viser her at en rullestol begrenser henne, det gjør den jo også, for hun trenger den ikke.

4. En funksjonsnedsettelse er ikke en trend, men noe vi må leve med hver dag. Kylie Jenner kan bare reise seg og gå vekk.

5. Kylie Jenner og teamet som ordnet til denne photoshooten er med på å diskriminere funksjonshemmede.

6. En rullestol er ikke en accessorie.

7. Det er tusenvis av andre ting hun kunne posert med som ikke er støtende.

Med mindre du selv har en funksjonsnedsettelse og bruker rullestol, eller ikke kan relatere deg til dette på noen som helst måte er det lett for deg å si "hvem bryr seg, det er jo bare en photoshoot." Du har rett og slett da ingen innsikt i hvorfor dette er problematisk.

Legger ved denne lenken for videre lesning: Why We Need To Talk About Kylie Jenner

Du er så løs i leddene

Var hos fysio i dag. Var ganske interessant egentlig. H*n ble så overrasket over at jeg er så løs i leddene, spesielt i høyre hånda, som egentlig skulle vært mye mer spastisk. Litt spastisk er den jo selvfølgelig da hånda vender oppover, men om jeg hjelper litt med venstrehånda og drar den nedover er jeg veldig myk. Får vel takke marfanen for det. Ellers så var jeg så stiv at h*n mente at jeg minst burde komme inn tre ganger i uka. Ser litt frem til det egentlig, gir meg nå noe å gjøre.

Ellers så fant jeg Lillys butikk i dag. Den serien som gikk på NRK på 90 tallet. Nå er butikken fyllt med masse rot og mannekenger, noe som faktisk så litt kult ut.

Å barbere beina er et valg, jeg har valgt å ikke gjøre det. Jeg har èn funksjonell hånd, så vier derfor energien min til noe annet.

Noen ganger får jeg det til

...sånn som i dag. Henger hos Dana på tattoo stedet hun er i praksis hos, noe som faktisk er ganske koselig. Liker meg her.

Bein er teite

Var ute å gikk en times tid i går, det kjente jeg etterpå da jeg enda har vondt i beina. Dette er ikke fordi jeg er lat, men fordi funksjonsnedsettelsen min gjør det sånn, det skal ikke så mye til før jeg får vondt i beina i dagesvis etterpå, gleder meg derfor til jeg får en elektrisk rullestol igjen. Skulle gjerne sett på en julegranntenning eller noe, men jeg klarer ikke.

Det er en litt vanskelig settinh for meg, for om jeg ikke er med føler jeg meg kjip og går glipp av noe, om jeg blir med blir jeg hengende etter og får vondt i beina, men samtidig får jeg jo selskap. Jeg er klar over at om jeg går mer enn jeg egentlig klarer er det ikke så mye jeg får gjort dagen etter.

Dana har som alltid vært kjempe snill. Vært ute å handla for oss og latt meg låne senga for å være nærme lufteovnen. Hun skal få ordnet resten av skyggeleggingen på tatoveringen i dag, skulle jo egentlig være med, så føler meg litt skyldig selv om jeg faktisk har vondt i beina. Forhåpentligvis er jeg oppe å går i morra igjen..

Så var det den identiteten da

Jeg snakket med en fyr i natt jeg ikke hadde snakket med på lenge, han ville ta meg ut på middag. Samtalen gikk da videre:

"Kanskje du føler deg mer som en jente etter et par dater?"

"Og hva er grunnen til det" - spør jeg

"Behandle deg som en?"

Når jeg ikke forteller folk at jeg verken føler meg som en gutt eller jente er jeg konstant ukomfortabel. Menn spesielt virker konstant gira på å bruke ordet "jente" "hvordan har jenta mi det i dag da?" "Hvordan har jenta det?" Osv.

Det å "behandle meg som en jente" er akkurat det som gjør meg mest ukomfortabel. At menn behandler meg mer som en jente gjør ikke at jeg føler meg mer som en jente, det er ikke sånn det fungerer. At menn virkelig tror at hele min identitet forandres fordi de behandler meg på en spesiell måte er jo helt absurd.

Savnet etter Sørlandet.

Jeg har savnet Kristiansand de siste dagene. Jeg har savna mamma, broren min, besteforeldrene mine, den tryggheten jeg følte, at jeg leide en stor leilighet i forhold til det jeg leier nå, at jeg hadde tt-kort, jeg savner Wenke, jeg savner Lisabeth, jeg savner at CB julebrus fantes på hver eneste dagligvare, ikke bare Meny. Jeg savner et flatt sentrum. Som funksjonshemmet er et flatt sentrum flott, var som regel lett å komme frem. I Oslo er det mer bakkete, litt mer vinglete, men det er vel en vanesak. Jeg savner at alle gatene i Kvadraturen er like lange, her i Oslo er gatene så lange at jeg blir svimmel. Jeg savner Kiwi på Lund, Vågsbygd senter, å høre at folk snakket sørlandsk og dro frasene "javel" og "si det."

Jeg flytter nok tilbake en dag, det er jeg ganske sikker på. Samtidig så trengte jeg også å flytte et annet sted for å bli mer selvstendig. Om jeg hadde blitt boende hadde jeg ikke lært så mye av det. Og hvor skulle jeg ellers flytte enn Oslo? Bortsett fra Kristiansand er dette byen jeg er mest kjent i. Jeg kjenner ikke gate opp og gate ned som jeg gjør i Kr.sand, men jeg er absolutt kjent nok.

Her i Oslo har jeg Dana, jeg hadde ikke klart meg her uten Dana. Noen kan man bare ikke leve uten. Når jeg fortsatt bodde i Kr.sand savnet jeg henne så uendelig, det ble ikke det samme etter hun flyttet til Oslo, så jeg kom etter.

Jeg har fått hjelp på veien til å komme meg hit, men storparten har jeg måttet ordne selv. Selv om det sikkert ser ut for andre at jeg har tatt små skritt så er de så uendelig store for meg. Jeg er stolt av meg selv. Flytting tar enda lenger tid enn det man ser for seg, selv bare det å komme i orden kan ta flere måneder. Men jeg har begynt. På tirsdag begynner jeg i fysio igjen, jeg får snart time hos ergo, jobber med å få ny rullestol og meldt meg som frivillig på Røde Kors (skal på et innføringskurs litt ute i desember.) Ting begynner endelig å komme på plass.

Gjøre ting selv

Jeg begynner å få orden på ting, er så deilig. Har vært innom en fysioterapeaut med henvedelse, fått ordnet med henvedelse til ortopedi (jeg trenger desperat en ny ortose. Den siste jeg fikk, fikk jeg etter den siste hånd operasjonen for ni år siden, den er så og si ubrukelig. Det eneste den er god for er at jeg kan bære ting oppå armen mens jeg har den på.) Så har jeg meldt meg som frivillig på Røde Kors, jeg trenger litt å gjøre. Forhåpentligvis kan jeg gi like mye glede til folk som det gir meg.

Kulden har aldri vært spesielt snill med kroppen min, og ettersom jeg har blitt eldre har det blitt verre. CP fungerer sånn, slitasje. Å få startet med fysio igjen og få lettet litt på spasmene trenger jeg sårt. I tillegg til dette har jeg startet prosessen med en ny rullestol med ergo.

Faktisk så er jeg litt stolt sv meg selv. Folk har alltid gjort ting for meg, jeg har satt pris på at de har gjort det, men samtidig har jeg ikke fått noe som helst øving i hvordan jeg skal gjøre det, så det har på en måte vært litt skummelt. Når jeg er i tvil spør jeg mamma, hun har heldigvis nesten alltid et svar, men å gjøre det må jeg gjøre selv.

Irriterende ting ved CP

• At jeg ikke kan lene meg på høyrearmen.

• Om noen skulle ende opp og ta bilde av meg havner hånda langt over midjen.

• At jeg ikke kan stå på skøyter fordi jeg ikke har nok kraft i høyre bein.

• At jeg ikke har god nok balanse til å holde meg på beina på ski.

• At jeg må streve og bruke mye energi for å holde høyrearmen under midjen.

• At om du tar på meg uten mitt samtykke hopper jeg i været, har refleks sånn der.

• At stropper på kjoler, topper og bher alltid faller ned fordi høyrearmen min er så mye mindre og tynnere enn venstre.

• At jeg får vondt i beina av og gå i en halvtime-en times tid.

• Skulder smerter av og bære sekker og vesker.

• at høyrehånda dras oppover, som gjør det enda vanskeligere og en gang prøve å bruke den.

• At jeg subber og tråkker ned alle de fine skoene jeg har.

• At jeg ikke kan gå i høyhælte sko med mindre de har brei og tjukk såle.

• At jeg sikkert snart må begynne med fot ortose.

• At jeg ikke får like myr frihet og selvstendighet som de uten funksjonsnedsettelser fordi kroppen min (og kommunen) hindrer meg.

• At folk virkelig tror og antyder at det er mer synd på meg fordi jeg har en funksjonsnedsettelse. At å være funksjonshemmet gjør meg "modig" og "inspirerende" for folk uten funksjonsnedsettelser som kan gjøre alle greiene allerede. Ikke syns synd på folk med funksjonsnedsettelser. Vi er ikke syke, har ikke feber og jeg kan bli like gammel som deg. Det er ikke vits å syns synd på noen som lever, finner løsninger på hvordan de skal gjøre ting etc. En kropp uten funksjonsnedsettelser bør ikke være et ideal. Jeg skammer meg ikke over at jeg har en funksjonsnedsettelse, og jeg nekter å skjule det bare for å passe inn.

• At folk har sagt "så flink du er som kan gå på butikken selv." Da har de ikke høye forventninger til meg altså.

•Spasmer er jævlig.

• At jeg burde starte med fysio igjen.

• At jeg ikke kan knytte lisser.

• At folk tror jeg har mindre intelligens, når fakta er at jeg kan diskutere deg under bordet.

• "At CP bare er noe barn har."

• At det er såpass lite snakk om voksne med CP.

• At folk med funksjonshemninger har så lite plass i LHBT miljøet. Jeg går både under bifil og trans/non-binary, men heller ikke i det miljøet er det nok representasjon.

• At folk er såpass uvitende og tror at jeg verken har en seksualitet eller kan like sex, eller få barn overhodet.. Når fakta er at alle har en seksualitet, og de fleste med funksjonsnedsettelser liker og har sex, inkludert meg.

Bra ting ved å ha CP:

• Det har gjort meg mer tolerant og åpen for alle typer mennesker uten at jeg syns synd på dem og snakker dem ned. (Jeg kveler ikke folk med medfølelse.)

• Fordi jeg ikke aner en annen måte og leve på.

• Fordi jeg er en mester med venstre hånd. Det de som bruker to hender ikke klarer uten å bruke begge hender klarer som regel jeg.

• Jeg er veldig tilpasningsdyktig og løsningsorientert. Ofte må jeg gjøre ting på andre måter for å få det til, men jeg får det til.

• Fordi det har gjort det til den jeg er, og jeg er ganske flott.

Som en person med CP har jeg lov til å klage over at jeg har CP, det uten at folk skal vise for mye medfølelse. Jeg har lov til å vise misnøye med måten visse folk behandler meg på. Jeg er i min fulle rett til å si ifra. Samtidig går jeg ikke rundt å klager hele dagen heller. Man lever sånn som man kan, dette er måten jeg lever på.

Jeg føler min type funksjonshemning ofte blir misforstått, at jeg egentlig skulle vært en spastisk grønnsak. Det er for lite reprensentasjon der ute, jeg har ikke sett en person som kunnet representere meg enda. Jeg tror om CP foreningen var litt mer aktive i media og hadde gjort mer ting for voksne med CP så hadde det kanskje vært noe, men sånn er det ikke. CP foreningen har alltid fokusert mer på barn, noe som gjør at man blir litt glemt i voksen alder. Pluss at stigma om at CP er bare noe barn har blir oppretholdt.

Vesten vs midtøsten.

Den siste uken har vært forferdelig. Det har vært terror angrep i både Paris, Beirut og Baghdad, ialfall to av de utført sv IS. Naturlig nok er det Paris som har fått mest oppmerksomhet, det er ikke så rart heller, vi bor tross alt i vesten, man føler rett og slett mer tilhørlighet med folket i Paris en for eksempel Beirut.

Det jeg reagerer på er den ufattelig dårlige nyhetsdekningen av Beirut og Baghdad. Det gir en mentalitet om at europeiske liv betyr mer en arabiske liv. Jeg har søkt litt rundt i norske medier, de har hatt maks en til to artikler om både Beirut og Baghdad, men hundrevis om Paris, de har ikke en gang linket angrepene sammen, selv om ialfall to ble begått av IS (Paris og Beirut.)

Jeg har måttet søke rundt i internationale mediaer for å finne noe konstruktivt i det hele tatt. Visste du for eksempel at en mann ved navn Adel Termos reddet potensielt hundrevis da han taklet en selvmordsbomber ved en moske i Beirut? Han døde selv og blir nå i midtøsten sett som en helt. Et par internationale mediaer har fått med seg dette; blant annet de engelske, amerikanske og australske. Men ikke de norske mediene, selvfølgelig kan man si.

Det var også en med norsk statsborgerskap som ble drept i bombingen, vanligvis hadde media kastet seg over dette. Det vanlige er at om en nordmann er i et land det er angrep blir det rapportert som bare det, tydeligvis ikke denne gangen.

Angrepet i Beirut var det verste i Libanon på 25 år. Beirut har vært kjent som "midtøstens Paris" (ironisk nok), men allikavel blir de i stor grad oversett midt oppi alt dette her. De fikk ikke kondolanse meldinger fra verdensledere, de har så og si fått veldig lite medfølelse i media. Men folk sier ifra, det syns jeg er flott.

Man kan ikke bry seg like mye om alt, det er jeg klar over, men man skal likevel kunne forvente at media i vesten rapporterer det som skjer rundt om i verden og ikke favoritiserer vesten.

For eksempel går det rundt en sak nå om et massivt terrorangrep som drepte nesten 150 stk på en høyskole i Kenya. Folk var sikker på at det skjedde sist helg, når det faktisk skjedde i april. Jeg vil da si at nyhetsdekningen har feilet.

Edit: den mest informative saken om Beirut, som ble postet av dagbladet i dag: HELTEN SOM BLE GLEMT UNDER PARIS TERROREN

Avslag, anke, avslag, anke.

For tiden skriver jeg på en tt-kort klage da jeg fikk avslag på hovedsøknaden. Jeg forstår det egentlig, kommuner følger regelverket slavisk og klarer ikke sette seg inn i min situasjon.

Jeg fikk avslag fordi jeg tar for mye kollektivtrafikk, det gjør jeg nå fordi jeg ikke har noe valg, jeg må jo komme meg frem på et vis, og kollektivt er et bedre alternativ en beina. Med mindre funksjonshemmede ikke kommer seg på bussen klarer de flest og ta den om de må.

Min jobb nå blir og overbevise kommunen og bydelen at fysisk er tt-kort mye bedre for meg. Jeg har lagt til flere av mine diagnoser og prøvd og skrive min situasjon sånn at saksbehandleren kan se den for seg, se at dette trenger jeg. Når funksjonshemmede skriver søknader for ting vi har krav på må vi ofte skrive oss selv ned, virkelig sette ting på spissen sånn at de får det inn med teskje. Vanligvis tenker man ikke over det man ikke kan gjøre eller ikke får til, for man er ikke vant til å gjøre det uansett. Det er ikke dør man skriver en søknad at man forstår alt man faktisk ikke kan.

Min funksjonshemning krever mye planlegging i hverdagen i hvordan jeg skal få til ting, det er mye jeg må ofre, et tt-kort har alltid gjort hverdagen min enklere, jeg kan rett og slett gjøre og få til mer, jeg får bedre livskvalitet. Jeg må bare få kommunen til å skjønne det.

Det er nå jeg virkelig skulle ønske at sånne tiltak var nasjonale, uansett hvor jeg flytter må denne søknaden skrives på nytt og jeg må nok igjennom akkurat drn samme prosessen, det er slitsomt.

Spørsmål rettet til Oslo kommune

Da Oslo kommune ikke har en fungerende facebookside så vidt jeg har sett poster jeg heller og deler spørsmålet mitt herfra.

Mitt spørsmål er, har Oslo kommune tenkt og komme ut med flere trainee stillinger for funksjonshemmede enn bare de 5(?) tidligere i år? Når det har kommet så få virker det som om dere bare gjorde det for publisitet, da det var det dere fikk mye av. "Vi må bruke de ubrukte ressursene." "Vi vil gå forran med et godt eksempel." Problemet er at det gjør dere ikke. De fleste stillinger kan gjøres om til trainee stillinger.

Så det andre, den ene gangen dere postet stillinger i år var det for funksjonshemmede med høy utdanning. Vi er en like forskjellig gruppe som funksjonsfriske, noen har høyere utdanning andre ikke. Problemet er at vi kan ikke bare gå inn og søke på en jobb på 7/11. Jeg skulle gjerne gjort det selvfølgelig, om jeg hadde visst de kunne gjøre de riktige tilpassningene. Greia er at ofte når en arbeidstaker leser "jeg har cerebral parese", "jeg er funksjonshemmet" så holder de ofte igjen på grunn av deres egne fordommer.

Alt for ofte ser arbeidstakere oss som en belastning og ikke en ressurs. Det har vært for lite fokus på dette, kanskje er det en holdningskampanje som må til? jeg liker trainee stillinger, man får mer hjelp, tilpassning, og man oppfordres til å være åpen om funksjonshemningen sin sånn at kommunen kan tilpasse mest mulig. Problemet er at vi trenger mer enn 5 stillingsutlysninger i året, om ikke et krav om at arbeidsplasser må ansette funksjonshemmede, at de får muligheten til og forstå at vi er ressurser, at det faktisk ikke skal så mye til for at vi kan vise oss fra våres beste.

Det har vært mye fokus på arbeidsledighet i denne valgkampen, men alt for lite om arbeidsledighet for funksjonshemmede. Nå og da kommer det rapporter fram i media hvor det kommer fram st flere av oss vil ut i jobb men ikke får det til. Politikerene sier så at det er en viktig sak for dem, men lite blir gjort, alt for lite.

Diskriminering lenge leve

Jeg føler meg ekstremt negativ og ganske så sint for tiden. Det har vært ekstra mange saker om utviklingshemmede i media i det siste. Hvordan folk kommenterer på det er helt uforståelig for meg. La meg lime inn noe jeg skreiv på facebook:

"Til de fleste som kommenterer på denne saken vil jeg bare si: Folk med Downs er folk som alle andre. Ikke alle er flotte og nydelige, akkurat som alle andre, og det er greit. Ikke sett pris på folk med Downs fordi du syns de er nydelige hele tiden, et sånn ideal går ikke ann og leve opp til, selv for de med Downs.

Min erfaring er at folk kun liker utviklingshemmede når de er søte, om de viser andre sider av følelsesregisteret er det plutselig ikke så kult å like dem lengre. Man skal respektere at utviklingshemmede har et følelsesregister og at de ikke lever bare fordi folk syns de skal være søte hele tiden."

Selvfølgelig når jeg sier ifra om sånn blir jeg alltid kalt negativ av de funksjonsfriske, uansett hva slags argumenter jeg kommer med.

Legger med litt hverdags-diskriminering og dobbeltmoral:

Spør oss!

Mitt innlegg i denne debatten. Det er klart man ikke skal skrive hatytringer til et par foreldre som har en sønn med Downs, men måten de som ikke har en funksjons/utviklingshemning med "åh, så fælt!" er feil. De skjønner ikke at de på andre enden av skalaen har de fått diskriminering mot funksjons/utviklingshemmede inn med brystmelka. De skjønner ikke en gang at de gjør det, men vil de snakke med oss om dette? Neida, så klart ikke. Debatten går fra funksjonsfrisk til funksjonsfrisk.

#funksjonshemmet #diskriminering #funksjonsnedsettelser #ableist #ableism #cerebralpalsy #cerebralpalsy #utviklinshemning

Dagen i bilder

Bursdag snart

På torsdag er det bursdagen min, noe som gjør at denne uka skal bli fin! Med det betyr også mange farger. Jeg ser så fin ut i daag.

Jeg blir 24 år i år. Når jeg var mindre tenkte jeg at 24 åringer var skikkelig etablerte og voksne. Med de fleste jeg har truffet er det heldigvis ikke tilfelle. Halveis til 50 krisen kan da vente et år til.

Sånne flotte dager.

Det er ikke så ofte jeg blogger om sminke, men det er nå det jeg skal gjøre. Jeg har hatt litt mer penger i det siste og bestemte meg da for å invistere i sminke. En Mac foundation og en Electric make up palette fra Urban Decay.

Først Mac. Jeg er så glad jeg endte opp med akkurat den foundation'en. Mac har egen butikk på Oslo City hvor det blant annet jobber profesjonelle makeup artister som gjerne hjelper med å finnf sminke som passer deg.

Dana hadde vært innom et par dager før, jeg er bare litt mørkere henne i tonen da hun er veldif blek. Fikk hjelp med å finne riktig tone, som bare var to over henne. Mac foundation er så langt den beste jec har prøvd. Den sitter jevnt, hele dagen og dekker over rødheter. Huden min ser rett og slett fantastisk ut i den.

Så til Electric pallet fra Urban Decay som er en pallet med masse farger, jeg ble i godt humør bare av og se på den. UD har bare vært i Kicks sortiment siden tidlig i år, jeg visste det så vidt. UD handler om farger, og ikke minst glitter! Av det jeg har prøvd sitter øyenskyggene med pigment i flere timer, og enda lengre med en bra primer. Er en farge i den som matcher håret mitt, er så gøy! Electric pallet har en kjempe fin pakning også! Det er ikke før man bruker litt penger på sminke før man innser hvor mye bedre kvalitet det har enn billig sminken på H&M. Jeg ser det som dn god investering, noen gode produkter trenger jeg, men er ikke alltid det behøver å koste for at det skal være bra.

Jeg har hatt det så gøy i det siste også. Dana og jeg har vært mye ute, noe som er fantastisk gøy. Vi var en tur i pride park på Spikersuppa for eksempel. Er så deilig og se folk som utfolder seg. Folk som tør og sette kjønnsnormene på prøve og virkelig tør og være seg selv. Selv er jeg agender (føler ikke at jeg har noe kjønn) og bifil, så jeg følte meg meget velkommen. Og så mye gratis ting vi fikk, masse kjærligheter og gode ord. Vi vil gjerne gå i paraden i dag, men ble litt seint i går, så vi får se. Jeg har bursdag på torsdag, mamma er ikke tilgjengelig da, så hun inviterte Dana og meg til feiring på TGI Friday's. Det var så utrolig koselig. Er så flott når jeg får se mamma. Hun gav meg noen flaxlodd og jeg vant 25 kr, det er ikke verst vel, nok til et nytt lodd.

Folk

Den siste tiden har jeg truffet endel folk. Folk som mister interessen for meg etter og ha truffet meg en gang. Jeg vet da jeg har truffet feil folk. Men hvordan vet man sånn i førsten? Jeg har ikke gjort noe galt og oppfører meg eksemplarisk. Jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, allikavel mister folk interessen for meg så fort som bare det.

Jeg kan snakke med noen i ukesvis, treffe dem og så er det over. Jeg er så lei av det, jeg fortjener mye bedre enn dette. Jeg fortjener full oppmerksomhet. La oss bare si at jeg har nå lett funnet ut at one night stands ikke er noe for meg. Men hvordan treffe folk som holder interessen for meg?

Pjew, dette ble mangw spørsmål.

Siden sist

Har skjedd endel siden sist jeg blogget!på fredag var jeg på One Direction konsert for eksempel. Aah, det var så gøy. Jeg kom mest på grunn av Harry Styles og han skuffet ikke. Han er så søt, og han har nydelig hår. Konserten i seg selv var så som så. Jeg oppsummerer kort:

- Louis kan virkelig ikke synge eller holde en note, hva han fortsatt gjør i bandet er et mysterium.

- Niall er kjempe søt, men et par gitar timer hadde vært fint.

- Liam holdt aldri munn.

One Direction er ikke et band som passer for målgruppen som mest liker dem lenger. Jeg håper virkelig barna som var der ikke forsto mye engelsk, for mye av det som ble sagt og gjort var absolutt ikke passende. De virket fulle og surra rundt overalt. (Liam sa vel på et tidspunkt "i'm so drunk!!") At Zayn ikke lenger er med i bandet har definitivt gjort de svakere, og det er så synd.

Som sagt kom jeg mest for Harry Styles. Han var omtrent den eneste jeg tok bilder av. Jeg koste meg skikkelig (1D tskjorte kjøpte jeg også!) Gikk sammen med Wenke som er en av mine bestevenner, det var utrolig flott og kunne gå med henne, ikke minst for henne og se McBusted som var oppvarmingsband.

Dana har fått en liten søt kattunge som heter Sushi. Litt min er hun da også! Hun er så fin. Alt hun gjør er så søtt. Er nesten så jeg ikke vil gå hjem til meg selv fordi hun ikke er der.

Lever litt

Jeg har et fortsatt fint, veldig fint faktisk. Er nesten mer hjemme hos Dana enn jeg er hjemme, men det er bare chill sånn egentlig. Jeg har fått opplevd litt mer av Oslo, noe som alltid er gøy. På lørdag var vi på byen, på et eller annet sted som heter Villa, ettersom jeg vet er det en veldig kul klubb. Jeg har egentlig aldri trivdes særlig på byen, jeg er litt for introvert for det tror jeg. Er så mye folk  og høy musikk at jeg ikke orker det særlig lenge, men jeg holdt vel 1.5 timer eller så. Om jeg drikker kommer jeg alltid til et visst punkt at jeg føler meg ensom. Spesielt om de rundt meg er veldig vennlige med hverandre. Jeg blir rett og slett kosesyk uten noen å kose på, mens absolutt alle andre rundt meg har noen å kose på. Så jeg ble trist, gikk ut og vi gikk, noe jeg har veldig glad for. Jeg er ikke så veldig på å drikke, men jeg har ikke noe i mot et sånn en gang i blandt, kommer ann på om jeg har lyst eller ei. Jeg er veldig kresen da, vin takler jeg ikke da jeg syns det stinker, sprit må jeg alltid blande med med mange mengder Sprite. Som regel trives jeg best med brus. Det er helt greit for meg.

Ellers kommer broren min på besøk til helga, han gleder seg til og ta mange t-baner, trikker og busser, noe som lett er hans lidenskap. I tillegg er det første gang han sover over hos meg mens jeg har bodd i Oslo, så det blir sikkert fint. Mamma får jeg ogå sett til helgen, noe som er veldig herlig, jeg savner henne sånn.

Fine dager

Har hatt noen super fine dager i det siste, spesielt mandag. Alt er så mye mer gøy når Dana er hjemme. Vi har sett på serier, laget brownies, til og med vært ute å levd litt, hurra for sushi! Jeg har egentlig alltid holdt meg unna sushi, men det var nok fordi jeg ikke har smakt den rette sushien, det har jeg nå og det er super godt. Alltid sånn at man føler seg super sunn med en gang man spiser noe sunt, "nå har jeg startet ett nytt og sunnere liv", mens jeg etterpå tar meg en røyk sånn typisk. Hykleren i meg skriker. Farget håret har jeg også fått gjort, nå har Dana og jeg samme sjokk rosa farge på håret, det er kult det.  

Har bestemt at den kommende måneden nå skal bli meget gøy. Siste måneden min som 23 åring må være morsom. Jeg føler meg lite klar for å bli 24 da det høres enda mer voksent ut, så voksen føler jeg meg ikke enda. 

Lite å formidle

Rolig dag. Dana kommer hjem snart, hurra for det! Skal treffe henne på busstasjonen om et par timer. I mens ser jeg på The Tudors.

Funksjonshemmede og seksualitet

Funksjonsfriske er altfor opptatt av og syns synd på oss og prise herren over at de ikke er funksjonshemmede selv til og forstå at vi er akkurat som alle andre, med bare litt ekstra. Vi har en seksualitet, vi har også preferanser og vi kan ha like mye sex som deg, til og med mer. Dette er noe som behøves å snakke om da seksualiteten til funksjonshemmede ofte blir oversett, og det er veldig synd. Jeg vil bli sett på som et helt menneske, fordi jeg er et helt menneske, jeg er like hel som alle andre. Funksjonshemmede er ikke uten drifter.

Jeg har fått med meg et term som heter "inspiration porn". Det er absolutt forkastelig. Jeg skal ikke være til inspirasjon for funksjonsfriske sånn at de kan føle det bedre med seg selv. Det skal ikke være "aww, det er godt noen kan ha sex med de også" eller "wow, tenk at de klarer det". Tro det eller ei, funksjonshemmede kan føle seg sexy og folk kan være tiltrukket av den personen vi er uten og måtte bli stemplet som å ha en fetisj. 

Orden på sakene

Jeg har fått byttet fylkeslag i CP foreningen til Oslo og Akershus. Er viktig og starte opp i de arenaene jeg allerede er medlem av og eventuelt bli med på noen aktiviteter i regi av dem. (De skal ha en grilling, men på et sted det ikke går noen busser til omtrent og det er langt og gå til. Det forundrer meg at de velger et sånn sted og sier man må fikse sin egen transport. Et mye mer sentralt sted hadde gitt mer mening, spesielt når man faktisk er funksjonshemmet og det er en organisasjon for folk med CP. Jeg skulle gjerne vært med, men på grunn av dette har jeg altså ikke muligheten.)

Forhåpentligvis kan jeg da også få hjelp til diverse søknader som til ledsagerbevis og tt-kort, alt jeg har krav på skal  jeg utnytte til det fulle. Snakket med andre med tt-kort i Oslo tidligere og her har de en rar policy på at søknaden på fornyes hvert tredje år, noe som betyr at jeg da må gå til legen og si "Hei, jeg har fortsatt CP", noe som egentlig virker utrolig teit. Ta tester for at jeg fortsatt har en funksjonshemning jeg har hatt hele livet liksom. I vest-agder var det aldri nødvendig, etter en søknad når jeg var liten har jeg hatt det siden, men siden man tydeligvis ikke har noe valg får jeg bare rette meg etter reglene her. Forhåpentligvis endres de kanskje, for det virker veldig unødvendig. Når søknader er såpass forskjellig fra kommune til kommune er det vanskelig og sette seg inn i aleine. Det første jeg må gjøre er vel og få sendt journalene mine fra den gamle fastlegen min til den nye, da slipper jeg og måtte forklare min egen situasjon helt på nytt og da blir det forhåpentligvis lettere å få hjelp.

Fin, fin dag.

Jeg har hatt en skikkelig fin dag i dag og fått ordnet masse. Kjøpt nye laken og var en tur på TGR på Majorstua. Jeg elsker Majorstua, tror det er et av favorittstedene mine i Oslo. En dag håper jeg, jeg kan få en leilighet der også, sett mye på leiligheter der borte og de er så fine. Litt ute av min prisklasse i hva jeg kan betale, men hvem vet hvor mye penger jeg har i fremtiden, kanskje jeg blir super kjendis eller noe, en kan jo alltids håpe. Spør du meg så trenger Norge flere funksjonshemmede super kjendiser! Kjøpte et søtt rosa feiebrett, så nå ser til og med golvet mye finere ut.  Burde bli litt bedre på og ta bilder, må finne fotografen som er gjemt dypt inni meg eller noe. Alle innlegg ser mer fancy ut med masse bilder. I mens kan jeg legge ut et fantastisk bilde av meg selv.

Så har jeg så fine putetrekk også, gjort senga mi skikkelig koselig, hurra!








 

Jeg er funksjonshemmet og ufør

Det betyr ikke at jeg ikke kan leve. Om jeg hadde fått en jobb hadde jeg selvfølgelig heller jobbet. Men saken er at jeg må klare meg om jeg ikke får en jobb også, og uføren, ja den har jeg krav på den. Klart jeg skal kunne leve, bo og kjøpe det jeg vil selv om jeg er ufør. Å være ufør er ikke et valg, men har man en funksjonsnedsettelse så har man det, det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Kommentarer som "er det ikke bare og få deg en jobb da?" og "du er lat" er helt ute å kjøre. Å få jobb når man er funksjonshemmet er vanskelig, de fleste vil bare ha funksjonsfriske som kan gjøre alt mulig. Helst vil de la være og tilpasse jobben slik at jeg kan gjøre den også. Jeg kan ikke droppe og si jeg ha en funksjonshemning og slite meg ut på jobb, for gjett hva, funksjonshemningen min syns. Og uansett om jeg hadde fått jobb hadde jeg ikke kunnet jobbe fullt, derfor kommer uføren godt med sånn at jeg faktisk kan leve litt også. Det er ingenting galt med hodet mitt, jeg er smart som fy, jeg er heller ikke utviklingshemmet (som dessverre mange linker med og være funksjonshemmet. Man kan ha det ene eller det andre eller begge deler, jeg er bare funksjonshemmet. Ikke misforstå meg, det finnes tonnevis av smarte utviklingshemmede også.)

Jeg tenker at med mindre det kommer en paragraf i loven som sier at bedrifter må ansette funksjonshemmede og tilpasse er det få som faktisk er villige til å gjøre det, og det er synd, for de går glipp av så utrolig mye bra arbeidskraft. Det er tusenvis av funksjonshemmede som ikke får jobb i dagens Norge fordi de er funksjonshemmet, det er galt. 

Så ikke kom til meg og si jeg er lat og at jeg ikke fortjener å ha det gøy.

Morgendans

Danser rundt i leiligheten til dette fantastiske soundtracket her. Mannen i kassa på The Garden stirra på meg og sa i et litt nedlatende tonefall "Dirty Dancing ja.." Jeg skammer meg aldri over ting jeg liker å høre på, så jeg skal danse rundt som bare det og late som jeg er Baby, Johnny Casle kommer bort "never put Baby in the corner", jeg smelter. Eller hva med scenen i danse studioet som fikk meg til å kile i magen? 

Boy: Sylvia
Girl: Yes Mickey
Boy: How do you call you're loverboy
Girl: Come here loverboy
Boy: And if he doesn't answer
Girl: Oh loverboy
Boy: And if he still doesn't answer
Girl: I simply say
Girl: Baby, oh baby, my sweet baby, you're the one
Both: Baby, oh baby, my sweet baby, you're the one

26.05.2015

Jeg er så heldig at jeg rett og slett slipper å dra ned til Krs i dag. Dana ville lese av strømmen og levere nøklene for meg, hurra! Å dra ned hadde bare blitt stress da jeg uansett ha måttet reise tilbake til Oslo på torsdag, så hun reddet meg litt. Til gjengjeld som takk for mye hjelp skal jeg kjøpe et par extensions til henne hun har veldig lyst på. Så kommer Dana til og med tilbake hit til torsdag, aaah, da blir det litt mindre ensomt her skal du se. I dag har jeg også endel å ordne, først på listen står et par nye laken. Jeg to ikke med meg de jeg hadde fra før av for de hadde blitt alt for store til denne senga her. Heldigbis tok jeg med meg mer nok sengetrekk, så der er jeg sikra.  Etterhvert må jeg også kjøpe en ovn, feiebrett og en liten søt støvsuger. Jeg må så klart supplere det litt da jeg ikke har råd til alt på en gang, så tar vel et par uker eller noe., forhåpentligvis litt mindre. For tidlig til å begynne enda dog, så jeg kan morgen-chille litt, hurra for det!

Noe av det viktigste jeg har lært

Gå ned i vekt fordi du har lyst ikke fordi du føler du må.

Tren fordi du har lyst og ikke fordi du føler du må øve opp til et ideal.

Om du er fornøyd med hvordan du ser ut akkurat nå, ikke la presset gå inn på deg, vær stolt av å være den du er.

Spis akkurat det du føler for, ikke hva andre mener du burde spise.

Gå i de klærne du selv vil. Til helvete med hva bladene sier passer best for din kropp, du vet selv hva du vil gå med.

Den perfekte bikinikroppen kommer i alle former og fasonger. Den som sier noe annet er en idiot.

Om du har arr, ikke skam deg over dem, kroppen din er din og du har rett til å gå i bikini akkurat som alle andre. 

Barber deg eller la være, det bestemmer du helt selv, gjør det du er komfortabel med.

Sommeren er en stressende tid for de fleste, overalt hvor man går blir man bombardert med "Hvordan få den perfekte bikinikroppen". Fakta er som disse mediene ikke vil lære deg er at bikinikroppen din er perfekt akkurat som den er, ta på deg en bikini og du er klar. Ettersom jeg har blitt eldre har jeg også blitt smartere. Jeg klarer å se disse overskriftene som sprøyt. Jeg klær meg i det jeg selv føler for uansett hvor mye jeg måtte veie. Om jeg har lyst til å gå i søte shorts og en crop-top gjør jeg det, uansett om jeg da får en muffinmage (da er det bare den søteste muffinmagen som finns da) eller de arrete beina og armene mine synes, det gjør meg heller ingnting at jeg har hårete legger og armhuler, jeg ser på barbering som noe unødvendig jeg ikke vil bruke tiden min på. Men om du er mest komfortabel med å barbere deg, ja da barberer du de så klart!

Som alle andre har jeg også dager jeg vil pakke meg inn og aldri gå ut igjen fordi jeg føler jeg er så stygg. De dagene kommer sjeldnere og sjeldnere, men det gjør ingenting at de kommer. Å bli komfortabel med seg selv og ikke høre på alt sprøytet du blir servert i mediene er hardt arbeid, det kan ta flere år og få det til. Men det går greit, ta den tiden du trenger, når du kommer dit vil du føle deg fri.




Helligdager igjen altså?

Denne pinsehelgen har jeg nesten bare vært inne og sovet. Mest fordi jeg er ganske blakk, å være våken og vite at man er blakk er ikke noe gøy, så da sover jeg heller. Jeg glemte nå selvfølgelig at det var pinse og tenkte som så "ah, får jo penger på mandag uansett" Vel, på grunn av pinsa får jeg ikke penger inn på mandag men heller tirsdag, og tirsdag må jeg jo rett tilbake til Krs. Jeg klager ikke altså, det er skjønt å bare sove, men jeg bør komme meg ut på mandagen. Lærte når man var liten at det finns så mye gøy man kan gjøre som er gratis, så lenge jeg hadde fått gratis brus hadde jeg kanskje trodd på det. Kan vel sikkert henge i en eller annen park å lese eller noe, det er koselig, men det hadde vært koseligere med brus, alt er bedre med brus. 

Les mer i arkivet » Desember 2015 » November 2015 » September 2015
hits